Hvordan kan du følge med på livet i magen?
Du kan følge med på hvordan babyen har det ved å være oppmerksom på bevegelsene i magen din. Her kan du lære hvordan.
Ved å være oppmerksom på hvordan barnet ditt sparker og beveger seg, blir du mer følsom overfor barnet ditt. Det styrker tilknytningen og du kan raskere oppdage endringer og søke hjelp.
Systematisk oppmerksomhet
Her forklarer vi en måte å følge med på barnets bevegelser i magen (også kalt «mindfetalness»), som hjelper deg å bli oppmerksom på og kjent med ditt barns bevegelsesmønster.
Forsker og jordmor Ingela Rådestad kaller denne måten å sette av tid til det ufødte barnet for «Mindfetalness» – en form for fokusert oppmerksomhet på babyen i magen. Begrepet «mindfetalness» spiller på ordene «fetal» (= foster) og «mindfulness» (oppmerksomt nærvær). Dette er mer beskrevet i boken «Mindfetalness – Det bäste for ditt ufödde barn». Se også mindfetalness.com.
Begynn fra svangerskapsuke 28. Du kan gjerne begynne noe tidligere, men vanligvis blir ikke babyens bevegelser regelmessige før i uke 28.
Finn en periode på dagen når babyen er våken. For mange er kvelden en god tid å gjøre dette på. Barnet er ofte våkent på kvelden eller tidlig på morgenen. Du må ikke gjøre dette til en fast tid hver dag, det viktigste er at babyen er våken, for den vil som regel ikke bevege seg mens den sover. (Les mer om babyens bevegelser her).
Legg deg gjerne ned på siden, da er blodgjennomstrømningen best i livmoren og morkaken. Du merker bedre babyens spark og bevegelser når du ligger enn når du står eller er i aktivitet. Konsentrer deg om bevegelsene til barnet i cirka 15 minutter. Du kjenner selv om du trenger lengre eller kortere tid for å få et inntrykk av bevegelsene.
For noen er det nok å registrere babyens bevegelser mentalt, mens andre har nytte av å notere ned spark og bevegelser mer systematisk.
Gjør gjerne dette hver dag og vær oppmerksomt til stede når du følger med på bevegelsene.
Du kan gjøre det alene eller sammen med din partner, som kan ligge bak deg og holde på magen din.
Disse spørsmålene kan hjelpe deg med å registrere og beskrive bevegelsene:
- Hvilken styrke har bevegelsene?
- Hvordan beveger barnet seg?
- Hvor mye beveger barnet seg?
Din registrering skal kunne besvare følgende spørsmål:
- Kjenner du barnets spark og bevegelser tydelig?
- Har bevegelsene styrken de pleier å ha?
- Beveger barnet seg som det pleier?
Lag deg gjerne en dagbok over ditt barns bevegelser, her er en måte å gjøre dette på: Mitt barns bevegelser.
Babyen beveger seg gjennom hele døgnet, og sover vanligvis ikke lenger enn inntil en time om gangen. Du kan følge med på bevegelsene oftere enn én gang om dagen om du ønsker det eller er usikker på om bevegelsene har endret seg.
Opplever du at bevegelsene er svakere og/eller færre enn vanlig? Se Lite liv i magen.
Hvorfor er det viktig å være oppmerksom på babyens bevegelser?
Ved å være oppmerksom på livet i magen, kan du selv følge med på at barnet har det bra. Du blir rustet til å kunne reagere raskt dersom bevegelsene endrer seg (se Lite liv i magen). Det kan redde liv. Reduserte fosterbevegelser kan være tegn på at babyen ikke har det bra og har behov for hjelp.
Studier viser at gravide som har praktisert daglig oppmerksomhet på sitt barns bevegelser:
- I mindre grad baserte sin bekymring på sammenligning med andre gravide
- Opplevde å være styrket i egne vurderinger av barnets aktivitetsmønster
- Hadde økt følelse av kontroll
- Har en sterkere tilknytning til babyen når den blir født.
Vil registreringen gjøre deg bekymret?
De fleste gravide kjenner ikke økt uro, men blir heller tryggere av å få kunnskap om hvordan de kan følge med på sitt barns bevegelser og hva de kan gjøre dersom de oppdager endring og lite liv.
Når du først er blitt klar over at det ikke finnes et objektivt mål for normal fosteraktivitet, kan det være godt og trygt å selv kunne identifisere hva som er normalt bevegelsesmønster for ditt barn.
Dersom du blir mer stresset av å skulle notere ned hvordan babyen beveger seg, kan du bare være oppmerksom på bevegelsene. Daglig oppmerksomhet er det viktigste, ikke hvordan du gjør det.