Lite liv i magen
Det aller viktigste kjennetegnet på lite liv er at du som er gravid selv kjenner at barnet sparker mindre eller bevegelsene mister kraft. Kontakt fødeavdelingen med en gang dersom du opplever lite liv.
Forskning har ikke kunnet fastslå hva som er normale fosterbevegelser. Det er din opplevelse av at babyen er blitt roligere i magen sammenlignet med hvordan den vanligvis beveger seg, som betyr at det er lite liv.
Dersom du har vært oppmerksom på ditt barns bevegelser daglig, kan du raskt oppdage om det er mindre liv (Se: Hvordan kan du følge med på livet i magen?).
Babyen beveger seg gjennom hele døgnet og sover sjeldent mer enn inntil en time om gangen (se også: Om babyens bevegelser i magen). Du skal derfor kunne kjenne bevegelser flere ganger i døgnet hvis du er oppmerksom på det.
Lite liv som risikofaktor
Redusert fosteraktivitet kan være tegn på at barnet ikke har det bra. Lite liv er forbundet med økt risiko for at barnet er veksthemmet, er lite i forhold til hvor gammelt det er, at morkaken ikke fungerer optimalt eller at babyen har misdannelser.
Ved å reagere raskt ved opplevd mindre liv, kan man forebygge dødfødsler. Derfor er det viktig at du tar raskt kontakt med fødeavdelingen dersom du opplever at babyen i magen beveger seg mindre. Du bør ikke «sove på det» og vente til neste dag.
De aller fleste som opplever en episode med lite liv i magen har ukompliserte svangerskap og føder friske barn.
Hva gjør du om du opplever lite liv i magen?
Fra 24 uker: Kontakt fødeavdelingen med en gang dersom du opplever lite liv i magen. Ikke vent til neste dag.
Før 24 uker: Kontakt jordmor eller lege så snart som mulig. Før uke 24 er det normalt at det varierer litt hvor mye du kjenner og hvordan babyen beveger seg fra dag til dag. Fødeavdelingene har ikke rutine for kontroll ved lite liv før uke 24.
Er du er usikker på om barnet beveger seg mindre enn det pleier?
Legg deg ned på siden og følg med på fosterbevegelsene. Pass på at det er rolig rundt deg slik at du har full konsentrasjon om babyens bevegelser.
- Hvis du i løpet av en til to timer ikke kjenner noen bevegelser fra barnet, må du ringe fødeavdelingen din med en gang. Si ifra at du har fulgt med på bevegelsene allerede, slik at du ikke blir bedt om å gjøre dette om igjen før du får komme inn til kontroll.
- Hvis du kjenner færre bevegelser og/eller bevegelsene har mindre kraft enn det som er vanlig for barnet ditt, må du ringe fødeavdelingen din med en gang. Vet du ikke hva som er vanlig for ditt barn, er en tommelfingerregel på fødeavdelingene at det er svært sjelden at et friskt barn har mindre enn 10 bevegelser i løpet av to timer når det vanligvis er aktivt.
- Hvis du fortsatt er bekymret og usikker på barnets aktivitetsmønster, skal du ringe fødeavdelingen din for veiledning.
- Hvis du kjenner godt med bevegelser og blir beroliget, trenger du ikke kontakte fødeavdelingen.
Kan du gjøre noe for å få babyen din til å bevege seg?
Du bør ikke forsøke å få babyen din til å bevege seg ved for eksempel å dytte på magen eller forsøke å vekke babyen med høye lyder. Hvis du opplever endringer i babyens bevegelser eller er blitt bekymret, bør du kontakte fødeavdelingen (eller jordmor/lege før uke 24) med en gang.
Ikke stol på hjemme-doppler
Du kan ikke stole på apparater som du kan lytte på hjertelyden til barnet med hjemme, slik som en hjemme-doppler. Selv om du klarer å finne barnets hjertelyd, er ikke hjerteslagene et godt mål på om babyen er frisk. Hjemme-doppler eller lignende apparater til å følge med på hjertelyden kan dermed gi falsk trygghet. Babyen kan være syk selv om hjertet slår. Dersom babyen er syk, er det avgjørende å søke hjelp før hjertet har sluttet å slå.
Hvordan skal helsevesenet reagere ved lite liv?
Dersom du tar kontakt med helsevesenet, skal de ta din uro på alvor. Din opplevelse skal veie tungt, og skal tillegges større betydning enn mer objektive undersøkelser. Informasjonen her er basert på anbefalinger fra Norsk gynekologisk forening: Lite liv (2023), i metodebok.no.
Før 24 uker: Du bør få komme til undersøkelse hos jordmor eller lege i primærhelsetjenesten så snart som mulig. Der vil de sjekke hjerteaktiviteten med håndholdt Doppler.
Fra 24 uker:
- Hvis du ikke kjenner noe liv, bør du komme til undersøkelse på fødeavdelingen innen to timer.
- Hvis du kjenner mindre liv enn tidligere, bør du komme til undersøkelse på fødeavdelingen innen ca. 12 timer.
- Mellom 24-28 uker: De undersøker hjerteaktiviteten til barnet med doppler. CTG gjøres hvis mulig (se neste punkt).
- Fra 28 uker: De bør undersøke deg med CTG, som innebærer at de lytter på fosterlyden og måler aktiviteten i livmoren din i 20-90 minutter med et CTG-apparat. Du skal selv trykke på en knapp når du kjenner at barnet beveger seg.
- Utredningen bør også inkludere klinisk undersøkelse der de måler blodtrykk, puls og temperatur og tester urinen din. Du blir spurt om din historie rundt opplevelse av lite liv i magen (1).
- Basert på funn fra undersøkelsene ovenfor og om det er andre risikofaktorer til stede, bestemmer helsepersonellet om det er nødvendig med ultralyd (2) og videre undersøkelse.
- Dersom CTG er normal og du kjenner normalt med bevegelser, så reiser du hjem. Du skal få beskjed om å ta kontakt igjen dersom du opplever reduserte bevegelser igjen.
- Dersom CTG er normal, men du fortsatt kjenner lite liv, gjøres det en ultralyd.
- Dersom undersøkelsene tyder på at barnet ikke har det bra, kan det være nødvendig å legge deg inn eller sette i gang fødselen.
- Dersom det ikke finnes tydelig indikasjon på lite liv, men fortsatt er usikkerhet, bør ny kontroll avtales.
(1) Spørsmål de vil stille rundt din opplevelse av lite liv: Varighet, om det har vært fravær av fosterbevegelser og om dette er første gang du opplever dette. Historien skal inkludere evaluering av dødfødselrisiko, inkludert en gjennomgang av om det er andre risikofaktorer for dødfødsel til stede (bl.a. tidligere opplevd dødfødsel, gjentatte henvendelser om lite liv, kjent veksthemming eller lite barn ifht. alder, diabetes, høyt blodtrykk, fedme, den gravides alder enten svært ung (under 18) eller over 38 år, IVF, røyking/snusing/medikamentbruk/rus, misdannelser, genetiske sykdommer, språkvansker/kommunikasjonsutfordringer.
(2) Ultralydundersøkelsen skal inkludere beregning av barnets størrelse (abdominal circumference) og vekt for å oppdage veksthemmede barn, og den skal inkludere måling av fostervannsmengden. Ultralydundersøkelsen bør også inkludere fosterets form og utseende (morfologi) dersom dette ikke er gjort tidligere, og den gravide ikke nekter for dette.Når du reiser hjem fra kontroll bør du fortsette å følge med på barnets bevegelsesmønster (se Hvordan kan du følge med på livet i magen?).
Ikke vær redd for å være til bry! Uansett hvor mange ganger du skulle oppleve lite liv, ta alltid kontakt med fødeavdelingen.