Hvordan skal helsevesenet reagere ved lite liv?
Helsevesenet skal ta din uro på alvor, du kjenner barnet ditt best.
Dersom du opplever lite liv, skal du kontakte fødeavdelingen. Slik bør du bli møtt:
- De skal ta din uro på alvor, du er den som kjenner barnet ditt best.
- De bør undersøke deg med CTG. Dette innebærer at de lytter på fosterlyden og måler aktiviteten i livmoren din i ca 20 minutter med et CTG-apparat. Du skal selv trykke på en knapp når du kjenner at barnet beveger seg.
- Utredningen bør også inkludere klinisk undersøkelse der de måler blodtrykk, puls og temperatur og tester urinen din. Du blir spurt om din historie rundt opplevelse av lite liv i magen (1).
- Basert på funn fra undersøkelsene ovenfor og din historie, bestemmer helsepersonellet om det er nødvendig med ultralyd (2) og legeundersøkelse.
- Dersom undersøkelsene tyder på at barnet ikke har det bra, kan det være nødvendig å legge deg inn eller sette i gang fødselen.
- Dersom det ikke finnes tydelig indikasjon på lite liv, men fortsatt er usikkerhet, bør ny kontroll avtales.
De aller fleste som opplever en episode med mindre bevegelser i magen, har ukompliserte svangerskap og føder friske barn.
Når du reiser hjem fra kontroll bør du fortsette å følge med på barnets aktivitetsmønster (se Hvordan kan du følge med på livet i magen?).
Hvis du opplever mindre liv i magen igjen, må du ikke nøle med å ta kontakt med fødeavdelingen igjen.
(1) Spørsmål de vil spørre rundt din opplevelse av lite liv: varighet, om det har vært fravær av fosterbevegelser og om dette er første gang du opplever dette. Historien skal inkludere evaluering av dødfødselrisiko, inkludert en gjennomgang av om det er andre risikofaktorer for dødfødsel til stede (slik som gjentatte konsultasjoner for redusert fosteraktivitet, kjent veksthemming, høyt blodtrykk, diabetes, ekstrem maternell alder (svært ung, eller eldre mor), førstegangsfødende, røyking/snusing, morkakesvikt (placental insufficiency), misdannelser, fedme, tidligere opplevd dødfødsel eller svangerskapskomplikasjoner og genetiske faktorer.
(2) Ultralydundersøkelsen skal inkludere estimering av barnets størrelse (abdominal circumference) og vekt for å oppdage veksthemmede barn, og den skal inkludere måling av fostervannsmengden. Ultralydundersøkelsen bør også inkludere fosterets morfologi dersom dette ikke er gjort tidligere, og den gravide ikke nekter for dette.
Ikke nøl med å ta kontakt per telefon uansett hvor mange ganger du skulle oppleve dette.
Se også:
Hvordan kan du følge med på livet i magen?