Fortsatt viktig å følge med på fosterbevegelser

En kommentar i The Lancet hevder det er skadelig å be kvinner følge med på fosterbevegelser. Forskningen de viser til kommer imidlertid ikke selv til en slik konklusjon og forskerne frykter kommentaren er ødeleggende.

En kommentar i forskningstidsskriftet The Lancet hevder det er skadelig å be kvinner følge med på fosterbevegelser. Forskningen de viser til kommer imidlertid ikke selv til en slik konklusjon og disse forskerne frykter kommentaren er ødeleggende.

«Encouraging awareness of fetal movements is harmful” heter en nylig publiserte kommentar i The Lancet. Dette frykter vi kan ødelegge for det viktige arbeidet som gjøres for å øke oppmerksomheten rundt fosterbevegelser, slik som «Kjenn liv» her i Norge og tilsvarende kampanjer i andre land.

Kommentaren viser til flere ulike studier som har undersøkt effekten av å følge med på babyens bevegelser, og der det ikke er funnet at dette fører til nedgang i dødfødsler. De fleste av disse studiene har kun undersøkt effekt av sparketelling, og ikke av økt årvåkenhet om fosterbevegelser, som er «Kjenn liv»-kampanjens kjernebudskap. En av studiene kommentaren viser til, er en undersøkelse fra 1989 av sparketelling, men denne ble senere vist å ha store svakheter, som f. eks. at det var et lite utvalg kvinner og de skilte ikke på om fosteret var våkent eller hadde soveperiode ved sparketellingen. Ingen av de nyere studiene som kommentaren viser til har konkludert med at det er skadelig å følge med på babyens bevegelser. Kommentaren trekker spesielt fram en stor studie fra Storbritannia som ble publisert nå i november (AFFIRM-studien, The Lancet). Her ble det vist en nedgang i dødfødsler etter innføring av en «lite liv-pakke» for gravide kvinner og klinikere for å øke gravides årvåkenhet og standardisere helsevesenets håndtering av lite liv, men denne nedgangen var ikke signifikant. Studien viste imidlertid at det ble noe økning i igangsetting av fødsler, keisersnitt og noe lengre opphold på nyfødt intensiv blant deltakerne i studien sammenlignet med kontrollgruppen, noe som ikke er gunstig. Det er på denne bakgrunn kommentatorene hevder det er «harmful» (skadelig) å oppmuntre til å følge med på fosterbevegelser.

Men forfatterne av selve studien kommer ikke til en slik konklusjon, de sier at akkurat den «lite liv-pakken» som ble introdusert i studien ikke kan anbefales videre. Den trenger å endres eller forbedres for muligens å gi bedre effekt. En av forfatterne av studien sier at kommentaren i The Lancet er «immensely damaging» og at resultatene fra denne studien ikke diskvalifiserer tidligere studiers konklusjoner om nedgang i antall dødfødsler eller reduksjon av bekymring blant gravide (se for eksempel den norske studien «Tell Trivselen»), men at vi trenger flere studier for å konkludere.

Det er to store studier til som pågår nå, My Baby’s Movements med 250 000 kvinner i Australia og Mindfetalness med 39 000 kvinner i Sverige. Forfatterne av studien mener vi bør avvente resultatene fra disse store studiene før man gjør endringer i retningslinjer for håndtering av og opplæring i å oppdage lite liv (policy changes). Det er ikke grunnlag ut i fra forskningen som er gjort så langt å konkludere slik forfatterne av kommentaren gjør, dette er en feiltolkning av forskningen.

Vi imøteser forfatternes egen kommentar til den potensielt skadelige Lancet-kommentaren.

 

Publisert 09.11.2018